Anne Grete Preus - Cimabue lyrics

Så drev de naglene gjennom kjøttet Som skalv og sitret, knyttet seg, og klang Av jern mot kobber reiste seg og sang De slo, men tonen sank, til den forødte Seg taust i treet, de la sten til støtte Ved foten, og en siste moden gang Bar treet frukt- det bar! Og frukten hang -Uendelig forløst hang den og møtte Seg selv befridd og fullbrakt og velsignet I frøet, fruktens frukt og hjerte, se! En meter over dem hang den og lignet Et menneske som spikret til et tre Har senket hodet og som oppgir ånden Mens naglen lyser som en sol i hånden