Det var ingen der tilstede
For aa berge den arme mann
Hans strupe slitt i stykker
Av skrubbers skarpe tann
Men i samme skog
Der et liv
Som mann ble tatt
Herjer han selv
Med de raggete
Jegerne i natt
Det baerer
Over hei og mark
Over stokk og stein
Over daue myrer
Under morken grein
Ned i lumske daler
Gjennom kjerr og busker
Over det ganske vinterland
Der graabeins trolldom lusker
I et dystert pala** av is
Gjennom kalde moerke haller
Sitter det olme tyrann
Paa en trone av blaamenns skaller