Hør Ellen hør i fall du vil Stig ned på tømmerflåten Så legger jeg med siden til Og så går du i båten Seg rører ei, den minste vind Og alt er tyst og stille Om litt så blir det måneskinn Og det er ei så silde (= sent, uttales sille) Ser du det store liljeblad Det store bleke blanke Det ankrer her og vet du hva Det samme gjør min tanke Den var på vandring, var på vei
Men kom dog ingen vegne (uttales veine) Bestandig ankrer den hoes deg Fra alle jordens egne (uttales eine) Og båten glider mere lett Når man er to i båten Og livet glider mere lett Når man er to i gråten For hvert et ord i måneskinn Når hvert et råd er dyre Og jeg skal alltids saktens ro Hvis bare du vil styre Ja jeg skal alltids saktens ro Hvis bare du vil styre